20.5.10

hei kjære,


nå er det litt over 4 måneder siden vi møtte. 4 måneder siden trondheim hadde snøstormer hver eneste natt. og selvom jeg hadde blitt vant til det, bestemte jeg å bare gå hjem den kvelden jeg skulle treffe deg på samfundet. jeg sendte melding, hei! tror ikke vi skal på samfundet likevel. men ses snart? du svarte, jepp! eg ringer deg! og ringte fem minutter senere.
jeg hadde ingen forventninger i det hele tatt. hvorfor skulle en gutt som jobber på rema 1000 liksom være drømmegutten min? men den dagen du løp etter meg for å få nummeret mitt. den dagen vi skulle treffes på samfundet. den dagen du ringte meg fem minutter etter at du sendte melding. og den dagen du følgte meg hjem, hvor vi satt og drakk te i mer enn fire timer. det er den dagen jeg ble forelska i deg. ja, den dagen. etter at du gikk og jeg fikk klem kunne jeg ikke sove, så jeg satt og snakket på facebook chat til det ble lyst igjen. herregud jeg har møtt den fineste gutten fra hele norge og vi satt og drakk te i timevis og jeg tror jeg er litt forelska nå.
på søndagen traff vi igjen. du skulle ta meg med til byen, for å drikke kaffe og tegne menneskene som satt rundt oss, men vi gikk bare til festningen hvor du tok hånden min og sa at jeg er fin. jeg smilte. du er også fin.


så da ble det slik. du og jeg, vi var sammen. ikke på den måten at alle kunne se det på facebook. ikke på den måten at vi hadde hjerte i msn-navnet vårt, eller hjerte hvor som helst. ikke på den måten at vi sa jeg elsker deg, men på den måten at vi ville se hverandre så ofte som mulig. at jeg ble så glad når jeg så deg, når du spilte piano og sang, når vi laget sjokoladekake til frokost og når du kom opp til dragvoll bare får å si hei.
jeg begynte å sove om dagen og levde om natta, fra kl.11 - da du ble ferdig på jobb. jeg kommer aldri til å glemme alle nettene vi tilbragte ved fjorden, for å filme og lage lyskunst, for så å kjøre tilbake og synge høyt med postgirobygget og late som om sommeren var rett rundt hjørnet. hjemme hos deg lagde vi varm sjokolade med krem, som vi drakk i den store sengen din, mens vi prøvde å "spille piano" med tærne våre. jeg elsker når du vekker meg på den måten, forresten, og jeg elsker den store sengen din. og egentlig så elsker jeg deg óg.
men da du overrasket meg med eg vil berre si at du er fin og min, hvis du vil. tror du ikkje det hadde vore fint hvis me hadde vore kjærastar? var det på tide å snakke, syntes jeg. du var trist og det er der vi begynte å krangle litt og være trist mer ofte, men likevel så forelska. jeg turte ikke være kjæresten din. du var redd for at du ikke overlever å ha kjæreste som bor 1709km unna. jeg syntes du var for fin for meg. du flyttet til oslo.
det var først da du flyttet til oslo at jeg realiserte hvor mye jeg liker deg. jeg savnet deg, fikk hjemlengsel, hadde uflaks stort sett hele tida og alt for mye lekser å gjøre. ingenting fint å glede meg til. en lørdag morgen snakket vi på telefon, og du sa alt ordnar seg, hvis du berre blir hjemme. da jeg ville legge meg ringte noen på døra. du kom hit og gjorde meg så så så så glad. forholdet vårt ble bedre igjen og jeg ønsket hver dag å være i oslo, eller å bare ha deg her. vi begynte å si jeg elsker deg og da du enda en gang var tilbake i trondheim sa jeg jeg tror egentlig det hadde vært utrolig fint å være kjærester, hvis du fortsatt vil og du bare kysset meg. ♥


men nå er det slutt og vi skal aldri bli som de gamle menneskene her på bildet.
hvis bare jeg hadde vært norsk jeg og, hvis bare jeg hadde hatt familien min og alle vennene mine her i landet, og hadde hatt råd til å studere og bo her for resten av livet mitt. jeg skulle så lett ha tatt sjansen å være med deg. så utrolig lett. det gjør vondt at du ikke tar telefonen, at vi ikke har feiret 17. mai sammen, at vi ikke har snakket på TRE hele dager. jeg var så glad at du sa du skjønte det, at vi ikke kan være sammen. at jeg ikke kan gi deg det som du fortjener. men det som skjer nå, gjør meg trist. er det ikke mulig å bli venner? ... jeg er så glad i deg.

translation:
letters to people have to be in the language i talk to them, so that's why this one is norwegian. it's about the good times i've had with one of the most amazing persons i met here. it's also a kind of goodbye. (all pictures are linked)

16 comments:

  1. Takk <3 Nydelig tekst. Fint par.

    ReplyDelete
  2. Å så fint og trist og jeg vet ikke.. Er du ikke norsk? Du er isåfall veldig flink i norsk til å ikke være det, men. Ble litt nysgjerrig.

    ReplyDelete
  3. i fare for å herme etter personen over, så utrolig fint og trist! jeg håper det ordner seg på en mate, de mest utrolige ting kan jo skje. og skulle ønske du alltid skrev på norsk så jeg kunne lese bloggen din hele tiden. eller i det minste engelsk.

    sv: ja, stop motion! det har jeg jo tenkt på så mange ganger. skal skrive 'lage film' på listen min. da har jeg jo noe å fylle flere dager med!

    ReplyDelete
  4. Delia20.5.10

    saa saa fint! :D det var virkelig behagelig aa lese din text...jeg har ingen annelse om du skriver normaligvis, men du sikkert skulle gjoere det saa ofte som mulig!
    kyss&klem

    ReplyDelete
  5. aleksander20.5.10

    eg kjem ikkje til å gløyme deg heller <3 du er fantastisk.

    ReplyDelete
  6. <3 :) Wat schrijf je toch eerlijk en mooi en fijn. Ik hou nog steeds van Noors en ben blij dat ik 95% snap van wat je zegt. Het is heel triest hoe het is, maar dan nog zou ik zó zó zó graag willen dat iemand mij zo eens zag zoals hij jou. Hopelijk mag ik ook eens zoiets meemaken.

    Na je stukje heb ik meteen Postgirobygget opgezocht.
    Jeg sitter ne' på berget og ser utover havet
    En solskinnsdag I ferien min
    I sommer skal jeg surfe stå på vannski og bade
    Ja denne ferien tror jeg blir fin

    Wat een fijne muziek inderdaad!

    ReplyDelete
  7. Rymke20.5.10

    .. wat een mooi verhaal Marlou, maar ook een verdrietig einde... ik hoop dat het toch, op wlke manier dan ook, een beetje goed komt. Stå på ***

    ReplyDelete
  8. Så fin tekst, du er flink å skrive norsk.
    <3


    --
    Eg har prøvd å kommentere hos deg før, men det gjekk ikkje. Så kom eg på at eg har ein profil på Blogspot.

    ReplyDelete
  9. Anonymous20.5.10

    Du hermer VELDIG etter Mariell, da...

    ReplyDelete
  10. Så fint, og trist.. Hvor er du fra da?

    ReplyDelete
  11. anonymt: jeg tror jeg tar det som et kompliment da, siden jeg synes bloggen hennes er veldig fin. men jeg skrev om noe jeg har opplevd selv og på den måten jeg pleier å skrive. det kan være at ordbruket har blitt påvirket av mariell, siden de fleste historier jeg leser på norsk er på bloggen hennes, men tror meg - som jeg pleier å skrive (på nederlandsk altså) er ikke annerledes enn dette. det var altså ikke meningen i det hele tatt å herme etter noen...

    ReplyDelete
  12. oh, zo mooi en verdrietig om te lezen... ILY Marlou! *kram*

    ReplyDelete
  13. Åh, jeg er iallefall veldig fascinert over hvor bra norsk du skriver. Tror det er språkstudenten i meg, hehe. Hvis jeg kan bli like god i Japansk blir jeg fornøyd iallefall.

    ReplyDelete
  14. Så fin tekst, fikk tårer på øynene jeg nå! Så fint og så trist samtidig. Huff. Avstand altså, det er noe dritt. Og som flere sier her så synes jeg du er veldig flink til å skrive norsk, du har ikke bodd her så lenge, har du det da? Imponerende! :)

    ReplyDelete
  15. For en nydelig og trist tekst! Du er utrolig flink til å skrive, og jeg håper det ordner seg for deg!

    ReplyDelete
  16. herrefred, nå fikk jeg tårer i øynene. så fint du skriver, og så fint du må ha hatt det. jeg håper du klarer å ta vare på de gode minnene.

    ReplyDelete

comment (in english, dutch, norwegian or german + if you have a question, you might find the answer here):